I dag ser vi ofte nybygg der lyse tak smelter sammen med de stort sett lyse fasadene, istedenfor de tradisjonelle, svarte takene vi så tidligere. Denne typen design avhenger ikke bare av estetikk og mote, men fyller også en funksjon sett fra et miljøsynspunkt.
Et eksempel på det er denne takterrassen i sentrum av Stockholm, der man valgte og bruke OrganoWood® av hensyn til SRI-verdien. En SRI-rapport med en god verdi var vesentlig i dette tilfellet.
Mørke tak skaper noe som kalles urbane varmeøyer. En urban varmeøy er et storbyområde som er merkbart varmere enn omgivelsene. En høyere temperatur i en by sammenlignet med miljøet rundt, kan medføre store konsekvenser form både menneskene som bor i byen, og for dyrene og naturen i og omkring byene. I sommerhalvåret fører den økte temperaturen også til et større behov for avkjøling, noe som igjen øker energiforbruket. Det økte energiforbruket får konsekvenser for samfunnet gjennom større energibehov og økt bruk av ikke-fornybare ressurser, noe som igjen bidrar til drivhuseffekten.
Når drivhuseffekten forsterkes, øker jordens middeltemperatur, altså den globale oppvarmingen. Dette er et svært stort problem, blant annet i isen i Arktis der middeltemperaturen øker langt raskere enn på resten av kloden.
Når isbreene smelter kommer mørkere hav og land frem, og siden mørke overflater absorberer mer varme enn lyse, risikerer temperaturen å stige enda mer. I november 2016 var det 20 grader varmere enn det som er normalt for årstiden i Arktis, noe som er mye varmere enn forskningsmodellene har forutsett.
En måte å redusere drivhuseffekten og dens ødeleggende konsekvenser, er den såkalte “Cool Roof”-teknikken. “Cool Roof”-teknikken har blitt tatt i bruk i de fleste deler av verden de siste årene. Teknikken består av tak som reflekterer sollyset istedenfor å absorbere varmen som mørkt takbelegg gjør. Resultatet er at bygningen holdes svalere og dermed reduserer energiforbruket og kostnaden for avkjøling om sommeren.
Når solstråler kommer i kontakt med en overflate, reflekteres en del av strålingen tilbake til atmosfæren. Vi får en såkalt solrefleksjon. Jo mer en overflate kan reflektere, desto mindre energi kommer overflaten til å absorbere. Lyse overflater er bedre reflektorer enn mørke.
Ifølge en rapport fra RISE (SP), der det er gjennomført tester for å måle OrganoWoods solrefleksjonsverdi (Solar Reflectance Index, SRI), ble resultatet en verdi på 82,4. Det er en høy og svært god verdi for bygninger som tar hensyn til SRI-indeksen, eller som benytter seg av “Cool Roof”-teknikken. Når det gjelder tre, er dette ekstra interessant for bygninger med takterrasser og alle former for panel.
Emittansen fra et materiale er dets evne til å utstråle den absorberte energien. Solrefleksjonen og emittansen kombineres i en såkalt solrefleksjonsverdi (Solar Reflectance Index, SRI), der “Cool Roof”-teknikken har mål om en høy SRI-verdi, for å holde varmeoverføringen til bygningen lavere, og dermed spare kostnader relatert til avkjølingsbehov. Solrefleksjonsverdien (SRI) måles på en skala fra 100 til 0 der man på enkelt vis kan forklare det med at 100 tilsvarer hvitt og 0 tilsvarer svart i evnen til å reflektere lys.